Torsdag 8. mars i Dubai

Dagen startet med en tur i moskeen. Det er ikke tilgang for "ikke" muslimer å komme inn i moskeer, men det åpnes nå mere og mere for dette. Dubai er et av de stedene dette er mulig.
En times omvisning og presentasjon av muslimenes hellige hus og religion ble gjennomført.

Etter moskebesøket, tok vi turen til et senter hvor det er bygget opp et utrolig innendørs skianlegg. Sigve, Hilde og Kirsten benyttet anledningen til å prøve anlegget. De var overbegistret for å få prøve dette ut. I over en time holdt de på i "bakken" 150 Dhr pr. person, (ca 270 NOK) kostet det for skituren. Da dette skianlegget var lagt til et stort kjøpesenter, tok Terje og Kjell en runde alene uten press på butikker etc. Vi var kun interessert i foto og data. Merkelig nok ser det ut som om at prisene for slike ting er like rimlige i Norge.



Etter "skituren" og en matbit på en av Dubais kafeer, tok vi turen med båt rundt om kring på "creeken". Spennende å gjennoppleve dette. Vi gjorde det samme i 1983. Da turen var ferdig, var det å gjøre rundtur i souqene. Vi ruslet rundt i "gamle souq" og tok også turen innom gullsouq, bare for å se.



Vi avsluttet dagen på sjømannskirken. Dette var et av hovedmålene på turen. Vi feiret nemlig nyttår 1983/1984 i den samme kirken. I kirken møtte vi både den norske og svenske sjømmanspresten + noen flere. Det ble både kaffi og middag på oss der.
Et av høydepunktene var avislesing. Nye aviser var nettopp ankommet og alle kastet seg over de få avisene som kom fra Haugesund. Kjell som jo har mest "munndiare" i familien tok seg av pratingen med sjømannskirkens ansatte. Fikk ikke lest aviser.
Kirsten hadde som et av sine ønsker å få smake på vafflene. Det ble det ikke tid til, men hun klarte å få med seg noen"jern" og syltetøy som ble inntatt på hotellet om kvelden. De smakte utrolig godt.

Returen til hotellet tok noe lengre tid enn beregnet. Alle taxiturer til da hadde godt bra. Nå var det først vanskelig å finne ledig taxi, og når vi så fant en, visste sjåføren ikke hvor vi skulle henn. Vi tro han kun visste at han befant seg i Dubai. Hadde kun kjørt taxi i noen få dager sa han. Den neste var bedre kjent påsto han. Det tvilte vi på etter hvert, men plutselig befant vi oss like i nærheten av hotellet vårt, slik at vi fikk geleidet han til rett sted etter noen shortcuts. En artig opplevelse det også.

Turen har vært spennende og interessann og det er derfor godt å kunne drømme om alle opplevelsene vi har hatt på denne fantastiske turen.


Kvelden gikk til pakking og ompakking. Vi skulle hjem neste dag, og antall kilo måtte ikke bli for høy. Det gikk bra!!

Onsdag 7. mars. Rundtur i Dubai

Denne dagen hadde vi bestemt oss for å foreta en stor rundtur pr. buss for å kunne se mest mulig av Dubai. Dette ble en uforglemmelig tur som tok nesten hele dagen inkl. diverse stopp underveis.

Det å få sett Dubai på denne måten var lurt. Byen (emiratet) hadde utviklet seg enorm siden årskiftet 1983/1984. Enorm utbygging og mye trafikk. Vi besøkte blandt annet Jumeira Beach hvor det aller meste skjedde. Her lå de fleste hoteller med det berømte Burj Al Arab som er verdens eneste 7 stjernes hotell. Hotellet er kanskje verdig de stjernene innvendig, men blir lite i størrelse når en ser på hva som gror opp i området rundt.


Litt flåsetet sagt, men dog her fant vi det som omtales i biblen som Sodoma og Gomora + Babels tårn i flertall. Det ble sagt at 20 % av verdens byggheisekraner befant seg i dette området. Vi tviler ikke på det. Høyhus ble satt opp i rekordfart.

Legger ved noen bilder for å ilustrere noe av "galskapen".

Tirsdag 6. mars og Dubai neste

Tidlig opp og frokost før vi skulle sette nesen mot Dubai. Shuttle buss var bestilt til flyplassen, men den uteble. Dermed taxi på hotellets regning (2 stk). Størst spenning var om vi holdt oss innenfor lovlig vekt på bagsjen. All håndbagasje ble skjult, for her var nok overvekten tilstede. Lesestoff på flyet, vann å drikke fra flaske (nødvendig) gjør at vekten fort går opp. Innsjekking gikk greit, da 5 stk bagasje på vekta samtidig gjorde at det ikke var helt lett å finne rett vekt for innsjekkings dama. Scanning av bagasje var vi jo nå vant til. Dette tar jo sin tid og har sin egen underholdningsverdi hver gang. Vi kom i allefall igjennom til slutt. Damene skulle jo sjekke taxfri utvalget, mens gutta var mest opptatt av en plass å sitte. Utsikten til taxfributikken var glimrende, og vi fikk et fint innblikk i innkjøpsprioriteringene til indere, pakistanere ol. Store poser og bokser med ukjent innhold ble plukket med. Ett stk var ikke nok. Hvordan de håndterte overvekt og antall kolli er ukjent, men det hadde ikke holdt i Europa.

Flyturen til Dubai gikk greit. Flyterminalen lignet litt på den på Gardermoen, men dog ikke så arkitektonisk og flott som den. Langt å gå før vi kom til passkontrollen. Denne gikk smertefritt og visa ble stemplet i passet uten kostnad.

Nå gjensto det å finne transportøren vi hadde bestilt for å frakte 5 stk Haugland + bagasje til hotellet. Mange skilt med rare navn hadde møtt oss hele veien fra ankomst til etter bagasjekontroll uten at "Haugland" sto på noen av disse. Til sist var det kun en dør å passere før vi var ute. Sigve foreslo at vi sto innenfor og han gikk ut for å lete. Og der ute sto det en med et stort skilt med vårt navn. Via flyspesialisten hadde fått det til å virke. Sara Nilssen i VIA hadde som alltid gjort en utmerket jobb.

Vi ble behørig kjørt til hotell Lotus Botique som ventet på oss. Innsjekking gikk greit.
Da denne dagen egentlig var en reisedag, og det var en times tidsforskjell mellom Doha og Dubai, tok vi en kort taxitur til et lite gigantisk kjøpesenter for å spise og innkjøp av drikke til neste dag. City Center heter dette senteret. Det ble ellers en tidlig kveld på familien.

5.mars og retur til Doha fra Sealine hotell

Tiden var nå kommet for oppbrudd fra Sealine. Vi skulle tilbake til hotel Mövenpick hvor vi skulle overnatte før avreisen til Dubai. Mye å pakke ned, men først måtte Hilde få med seg soloppgangen. Det ble en tidlig vekking, og for henne noe uvant.

Vi takket for oss etter å ha ryddet kuffertene for "gamle" klær (nye var jo kjøpt i Doha) slik at vi fikk plass til alt vi skulle ha med oss. Overvekt, - NEI, vi håper på snille personer i innsjekkingen på flyplassen. Det ble en del som allikevel ble kastet.

En kort tur innom Meesaid og skolen/barnehagen ble det også tid til.
Siste Mövenpick iskrem på Mövenpick hotell blir inntatt

I Doha ble det også tid til en rundtur i souq og gatene rundt. Mye som enda ikke var utforsket.
Her er det blandt annet salg av jaktfalker til en pris opp mot QR 100.0000 (NOK 180.000)

Siste rest med sol, og tror du ikke det ble mer shopping? 4 mars

Dagen ble todelt.

Første del er som alle kjenner når man er i varme strøk. Man jobber videre på å skifte hud. Varmt, bading, iskrem og vann/brus. Sigve ble dog dagens råtne Hammour da han var siste man ut i vannet.

Dagen har gitt en endring i resultatlisten da Kirsten har sust opp på en klar førsteplass i skift hud konkurransen! Utklassing! Hilde har mye å jobbe med for å ta igjen det tapte. Om mulig tror vi Kjell er blitt enda hvitere enn før! Sisteplassen virker sikker.

(Kjell viser vakten hvor på himmelen sola står)

Del to av dagen kjørte vi til Doha og kikket oss rundt på Asian games arenaene. Vi fikk slippe inn på arenaen selv om den er under arbeid da nytt dekke skal legges. Masse flotte og imponerende anlegg. Det er bare å ta av seg hatten. Har man tilstrekkkelig med penger og land kan man få til slikt. Når de rike araberne bestemmer seg så får man det til koste hva det koste vil.

Hoved arenaen

Siste rest av dagen gikk til shopping i sentrum. Koffertene må vel snart ikke ha mer plass. Hvem betaler overvekten mon tro?

4 mars fortsatt

Overvekt blir selvfølgelig håndtert på dertil egnet måte. Gammelt tøy og diveres medbrakte ting blir dumpet i søppelcontaineren. Den blir nok et interessant skue for de som skulle ta en titt der.


Ellers kan vi nå konstatere at det ikke blir overvekt av deltakere på turen. Det skyldes nok en meget aktiv familie som skal se mest mulig og trakker i vei der bilen ikke tar oss frem.

Seasons in the sun and sand - 3 mars

3 mars var en skikkelig sommer, sol og sand tur.

Sigve og Hilde imponerte på Quad bikes opp og ned sanddynene. Sigve syntes det gikk litt for sent og byttet til en større motor. Han kunne nok også tenkt seg å prøve en enda større. Mon tro om han var inspirert om rånerne fra kvelden før? Sigve hadde også egen følgebil fra utleierne, den fikk han også prøve. Men hvordan forklare inviklede girsystem når Sigve bare snakker norsk og engelsk, mens han araberern bare kunne si yes på engelsk. Dog snakker han perfekt arabisk, noe Sigve ikke gjør. En herlig kombinasjon.



Hilde koste seg med den minste modellen og har tatt mange bilder der hun er rene råneren! Spørr henne om Quad Bikes og du får bare et stort smil i retur!

Kjell og Kirsten var heller ikke redde for å prøve. De kjørte frem og tilbake på sanda (ikke opp i dynene). Kjell var ikke sen på å fortelle at Kirsten var en fryktet motorsykkelfører. 2 store glis fra dem. Galne hele gjengen!

Ellers gikk dagen stort sett til å jobbe videre med et stort oppdrag alle nordmenn vet om når man drar til varme strøk. Man skal minst skifte hud!

Resultatliste så langt:
1. Hilde - imponerende! En sterk rødfarge i ansiktet og armer. Brystet også. Virkelig gjennomført og selv om hun er kvinne så må vi bare tenke på reklamen "solkrem? er ikke det litt femi da?"

2. Kirsten - er ikke langt bak, men ikke så brannbil som Hilde. Dog trekker det ned med den flotte brunfargen hun har fått flere steder.

3. Sigve - spørr han om armene er brent og man får høre om Terjes dårlige solkrem. Jammen jammen.... joda Sigve. En flott tredjeplass!

4. Terje - om solkrem er femi er Terje den mest femi av alle. Gjør han annet enn å ligge i sola og smøre seg inn? Det holder ikke i denne konkurransen! Skuffende.

5. Kjell - noe farge, men når man har noen grå hår har man også rikelig med erfaring og kunnskap. Skyggenes herre!

Sigve var dagens sjåfør på SUV'en

Operation Desert Storm - 2 mars

Planen var å nyte livet på Inland Sea (eller Flamingobukta som den var kjent under på vår tid), men bor man i et ørken har man et ørken liv. Der det i Norge heter grav deg ned i tide kunne man like godt sagt noe av det samme her for det blåste stikker og strå. Sand og sand her.

Så isteden fikk vi en kjøretur mot noe Sigve kaller "den store hvite veggen" av sand. Vi satte tur mot Dukhan og Umm Bab. Vi snudde i Umm Bab før vi kom til Dukhan. Når man ikke ser noe er det lite å se på også.



Kvelden var derimot et høydepunkt på turen. Når vinden løyet og grillen var satt opp i Umm-Said vårt gamle nabolag ble stemningen god. Vi ble invitert av Tonheim til å være med på en liten grillfest sammen med andre nordmenn (og 2 svensker). Det var egentlig en avskjedsfest for et norskt par som skulle dra hjem, men nå ble det også en liten "velkommen tilbake" fest for oss. Familien Haugland fikk som vanlig imponert alle med sine gamle historier som vi aldri blir lei av å fortelle. ;)



En flott opplevelse som brakte frem minner fra 22 år tilbake i tid da vi gjorde akkurat det samme, bare med annet selskap. Pga festen slapp vi unna den store rånefesten på Sealine der lokale helter viste kunster med biler, quid bikes og andre kjøretøy. Om man tror nordmenn kan råne så rekker vi ikke araberne opp til knærne engang. Ikke før jeg ser en nordmann på to hjul i rundkjøringene(bokstavelig talt) som samtidig skyter ulovlig fyrverkeri ut vinduet vil jeg si en nordmann begynner å nærme seg den moderne råningen som man utøver i Qatar.

Round round baby round round - 1 mars

Fra Sealine i sør kjørte vi nord i Qatar. Terje kjørte gjennom Doha under kyndig guiding fra 4 andre sjåfører ;)

Første virkelige stopp av Al Khor (kor?), dog først etter politiet hadde forsikret seg om at Terje hadde alle papirer i orden.


I Al Khor fikk vi sett Dhows (lokale navnet på de spesielle fiskebåtene) som var klare for reperasjon og noen som skulle ut. Corniche i Al Khor var desverre stengt og det fikk vi ikke besøkt. Derimot fikk vi nok en gang prøvd lokal matkunst. KFC var uten tvil en suksess ;)


Videre kjørte vi nordover til Al Rawais (sikkert stavet dette navnet feil) og det nordligste av Qatar. Vi kikket litt på tollstasjonen og ut i det store intet. Terje imponerte seg selv med arabisken sin og fikk veien videre til Al Zubara fortet ved hjelp av noen lokalinnfødte.

I Al Zubara møtte vi noen fra Sør-Afrika og fikk treffet fortets vokter. Vokteren (som ikke var særlig militær eller skremmende, derimot svært hyggelig) inviterte oss på te, og vi fikk som alle andre turister overrekt nøklene til fortet. Vi kikket oss grundig rundt i det gamle fortet.

Tea-time med vaktmesteren på fortet.

(som dere skjønner har vi opplevd mye så det stopper ikke her!)

Så kjørte vi sørover igjen og tok en tur innom den engang flotte Al Khor Public Gardens. Det var klart at dette var en stor plass engang, men nå hadde det meste forfallt og svømmebassenget/det lille vannet var ikke engang fyllt.

Turen gikk så til Doha, og tror du ikke vi skulle ha mer brød, melk og gull. Denne gangen skulle Terje også spise litt gull.

Etter en lang dag der vi har kjørt fra 0900 til vi nå sitter her i Umm-Said 20:19 har vi reist langt, opplevd mye og hatt en flott dag. Nå venter bare senga med palmeutsikt igjen (ja, vi kunne ikke dy oss å nevne det nok en gang)!

Det vanlige - brød, melk og gull

"Det vanlige; brød, melk og gull" var en vanlig spøk i gamle dager. Da er det godt å vite at Hilde og Kirsten tar opp gamle kunster.

Damene dro tilbake til Doha for å besøke samme gullbutikk som har gått i generasjoner for nordmenn bosatt i Umm-Said. Så noe skryt og fremvisning av nye glitrende saker må nok forventes når vi returnerer til Norge.




Kjell spiser lite gull, men dro til en pengemaskin i steden. Jan fikset slik at Kjell (kalt av vakten: Key-Jill), Sigve (SivvGe) og Terje (korrekt uttalt, så et poeng til minstemann også kjent som Allahs barn) fikk besøke QAFCO. Veldig mye hadde endret seg fra den tid Key-Jill arbeidet i dataavdelingen. Heldigvis stod noen gamle bygg enda (selv om de skulle rives) og de gamle grå jobbet godt slik at Key-Jill kunne orientere seg.

Noen gamle kjente var det også som arbeidet der. Ashook (beklager om jeg skriver det feil) og en fra Public Relations (som Terje nå har fått bekreftet heter Ali Fakroo) var meget glade da Kjell kjente dem igjen. Leder av PR avdelingen Hamid som jobbet på data avdelingen sammen med Kjell var desverre på ferie denne dagen. Allikevel ble det en del gaver på oss alle fra Ali Fakroo som ble fordelt til alle i fam. Så fikk vi omvisning rundt på Qafco sammen med Jan Tonheim. Mye hadde forandret seg der også. Den gamle kontorbyggningen blir nå revet og ny er satt opp. flere nye anlegg var også kommet til. En interessann omvisning for oss som fikk komme innenfor portene.

Senere returnerte K, S og T til Umm-Said (damene handlet enda gull, gull og gull). Barnehagen til Terje ble besøkt (og vi fikk også besøke løven da barnehagen skulle har sirkus dagen etter). Noen sekunder senere gikk var vi på skolen til Sigve. Da klokka klang så fort ungene sprang, og dermed stod vi igjen med lærerne. Moro å høre om hvordan ting er nå, og vi forklarte hvordan det var.



Skolen har betydelig mindre elever, men lærerne trivdes godt og så frem til flere år.

En flott dag alt i alt.

Season in the sun - Tirsdag 27 februar

Ingen tur til syden uten å bli svidd under sola.

Tirsdagen gikk stort sett til å slappe av i sola på Sealine. Utkikken fra soverommet er som tatt ut av en amerikansk film. Palmer, sol, strand og sjø. Dere vet hvordan det er, og dere skal også vite at vi tenker på dere der hjemme som strever med snø. Dog skal vi innrømme at vi gliser godt etter de tankene ;)

Det er rolig på Sealine for tiden ettersom det ikke er sommer her. Det gir mye boltreplass for hvite nordmenn på jakt etter ny hud.

Det beste sitatet for turen kom nok også denne dagen. Noen ukjente svensker (som neppe visste Terje var norsk) greide kunnstykket å uttale i ørkenlandet:
"Det er så jäkla mycket sand overalt här"

Forøvrig også viktig: Terje og Hilde spiste hver sin store sjokoladeis mens de slappet av under palemene og svømmebassenget.

Return to Umm-Said - Mandag 26 februar

Først en takk til familien Tonheim som lar oss knabbe maskinen litt. ;)
Da dette skjer på en annen maskin har vi ingen bilder å legge ut. Stedsnavn anbefaler vi heller at dere taster in på google og leter til vi får oppdatert skikkelig.

Mandag kjørte vi altså fra Doha og mot Sealine. I Messaieed (Umm-Said het det da vi bodde her) kjørte vi feil, men Kirsten kjente igjen politistasjonen (hvorfor lar vi være et åpent spørsmål) og plutselig var vi ved vårt gamle hus. En rask kikk her og der ble det før vi fortsatte mot Sealine.

Vi kjørte tilbake til Messaieed og ved hjelp av Tonheim fikk vi besøkt gamle Klubben. Mye hadde endret seg der siden Badawi styrte plassen, men noen gamle stoler stod enda igjen. Svømmebassenget var derimot borte og erstattet med et nytt. Så ingen tur fra 3 meteren for Terje denne gangen heller.

Vi fikk også gått opp vår gamle gate og sett huset vi bodde i. Endringer var det også der med en stor hekk og frodig hage. Sterk kontrast fra våre små busker (som kan sees på Sigves konfirmasjonsbilde) og sand.

Det var en gledelig retur til gamle trakter. Mye endret, men gamle minner kommer godt frem, og jaggu har vi ikke fått noen nye også!

En annen ting Terje endelig oppdaget var sin gamle far som han aldri hadde truffet før (en spøk selvsagt). I gamle Souq skulle han kjøpe litt vann og inne lå noen arabere og røykte vannpipe. En eldre araber spurte "what do you want my son? We are all friends here! I will pay for you my son!". Så en stor takk til pappa Abdullah som etter 27 år spanderte vann på sin kjære sønn Terje (som nå vurderer å skifte navn til Terje Ahmed bin Abdullah Haugland).