Planen var å nyte livet på Inland Sea (eller Flamingobukta som den var kjent under på vår tid), men bor man i et ørken har man et ørken liv. Der det i Norge heter grav deg ned i tide kunne man like godt sagt noe av det samme her for det blåste stikker og strå. Sand og sand her.
Så isteden fikk vi en kjøretur mot noe Sigve kaller "den store hvite veggen" av sand. Vi satte tur mot Dukhan og Umm Bab. Vi snudde i Umm Bab før vi kom til Dukhan. Når man ikke ser noe er det lite å se på også.
Kvelden var derimot et høydepunkt på turen. Når vinden løyet og grillen var satt opp i Umm-Said vårt gamle nabolag ble stemningen god. Vi ble invitert av Tonheim til å være med på en liten grillfest sammen med andre nordmenn (og 2 svensker). Det var egentlig en avskjedsfest for et norskt par som skulle dra hjem, men nå ble det også en liten "velkommen tilbake" fest for oss. Familien Haugland fikk som vanlig imponert alle med sine gamle historier som vi aldri blir lei av å fortelle. ;)
En flott opplevelse som brakte frem minner fra 22 år tilbake i tid da vi gjorde akkurat det samme, bare med annet selskap. Pga festen slapp vi unna den store rånefesten på Sealine der lokale helter viste kunster med biler, quid bikes og andre kjøretøy. Om man tror nordmenn kan råne så rekker vi ikke araberne opp til knærne engang. Ikke før jeg ser en nordmann på to hjul i rundkjøringene(bokstavelig talt) som samtidig skyter ulovlig fyrverkeri ut vinduet vil jeg si en nordmann begynner å nærme seg den moderne råningen som man utøver i Qatar.
1 kommentar:
Unge Haugland i sitt rette element, grilldressen på plass.
Legg inn en kommentar